Starta dagen med en spesiell biltur - alene (av helsemessige grunner). "Aursjøvegen" må sjekkes. Og der er det så bratt at ikke alle hadde helse til den påkjenningen.

Og det var tøft et stykke. Selv for han som dro. Men FOR en opplevelse. Vegen hadde autovern, men ras o.l. hadde pynta og fjerna litt. Dermed var det åpent noen hundre meter rett ned. Men egentlig var det verst i den ene enden. Det ble raskt litt mer skrånende utenfor kanten. Eneste minus var den sterke vinden. Den var heftig.

Når den turen var over, kobla vi på vogna og satte kursen de siste milene til Åndalsnes. En liten stopp på turen, men ikke mer. Nå har vi parkert utenfor hos Remi, og jobber for å få i boks et grillmåltid. Været er som vanlig - overskyet med sol og regn + litt sterk vind. Men det skal litt mer vær for å stoppe oss. Grilla varmrett er sikra ...

Av helsemessige årsaker! Eller skal vi kanskje kall det med rette navnet: PANIKKANGST!!!
Ja det går an. I fjor va vi en tur på Senja, og der opplevd eg det for første gang. Det vil si der klart eg ikke å styr det lenger. Eg vurdert det dithen at det va ikke vits i å utsett seg for den turen, eller gjør nokka som trigga det. Eg visst jo at det va ikke bærre å snu hvis eg for opp der. Men når eg ser på videoopptaket han har tatt opp så e det jo ikke så kjempe ille. Men eg e gla for at eg ikke for og enno meir gla for at han for den veien. Sku jo gjerne greid å styr det der med den redselen sånn at eg kan vær me på sånt også. Har jo kjørt Trollstigen og der fikk de gjennomgå første gangen vi for opp der. At det va panikkangsten som tok tak i meg skjønt eg ikke før i fjor egentlig. Det e jo litt synd at man lar seg styr av den. Skal nok kvitt meg med den, førr eg vil vær me på turan og han si han vil ha meg med så da gjør vi nokka med det. :-) Vi skal forhåpentligvis hit fleire ganga og da skal eg prøv meg. :-)