En ting vi glemte i går ->- en heil dal med masse hus, inkl. fagre Stryn - og ikke ei einaste parabol å se. Ikke ei!!! Men vi fant da ut hvorfor. Satelittan ligg mot sør i en vinkel på 15 - 20 grader. I Stryn vil det si sånn midt i fjellsida. Kanskje litt under midten. Dermed blei vi uten nyheter på televisjonen.

Verste regnvær i hele ferien. Våkna etter ei urolig natt (pga. regn) til et til dels heftig regnvær. En rask frokost og opp med labban. Koble på bilen og avsted. Inn til Stryn, tanka og satte i vei. Innvik, Utvik, Byrkjelo, Sogndal, ferga Hella-Vangsnes, Voss og nu Lone Camping. Masse spennanes vei. Smal og svinget. Og regn. Hele veien. Ble ikke gløtt i elingan før vi va nesten framme i Bergen. Men det vara berre nån minutt. Så starta det igjen. Elvene var større enn hva godt var. Flere steder va gjørme rast ned til veikanten og elven var brun. Men vi unngikk ras. Heldigvis.

Vi har kjørt på Norges verste vei, ja det sto så på skiltet. Blei for sein tel å ta bilde av det og det va ikke aktuelt å snu. Det va ikke plass! Veien va skilta som severdighet. Ja det va den sikkert. Enok meint på at eg pusta mest innover og alt for lite utover. Mulig han ha rett i det. Veien ligg nok der enno og der skal han få ligg førr meg. Vi snirkla oss agårde i sakte fart og alt for fort. Det går ikke an å beskriv ka redd det går an å vær. Vikafjellet va jo bærre .... ja som tatt ut en film. Smalt og kronglat. Eg tok ikke et einaste bilde og det va jo litt synd. Ho dama som si kor vi skal kjør på GPSen va steinforvirra. Snu når det er mulig!, kauka ho i nesten alle ørnesvingan og trollstigan vi har kjørt både opp og ned. Vi har iallfall funne de smalaste vestlandsveian som finns her omkring.