Så dro vi videre. Vi fant ingen grunn til å bli i Bergen lengre. Utslitte føtter og så mye inntrykk at vi greide ikke å svelge mer ... Vi sjekka ut og satte kursen østover. Pga tidsnød avbrøt vi vestlandsferien i Bergen. Skulle gjerne dratt videre, men det ville blitt så uendelig mye mer vi måtte rekke over - og det er snart slutt på ferien i år. Og vi har lært en del ting i år også. Den kommer det mer om i sluttskrivet når ferien er over og vi er kommet hjem.

Men vi starta i morges, sjekka ut og ga gass. Fra Bergen, til Voss, til Granvin - men så ble det stopp. Vallaviktunnelen (ca 7,5 km. lang) var stengt pga trafikkuhell.

En bil med campingvogn hadde kjørt i veggen inni tunnellen, så vi fikk litt ventetid mens de rydda vekk folk og fikk åpna ene kjørefeltet. Så ei ferge, mer kjøring opp til Geilo, Fagernes, Dokka, Brummunddal, Elverum og hit til Rena Camping. Nå har vi kjørt alle typer veier. Motorvei og fjellvei. Smale og brede. Slette og noen verre enn Umskartunnellen - altså nesten ikke farbar med annet enn kløvhest på tomgang. Og vi har vel aldri blitt forbikjørt av så mange som på dagens etappe. Dette ble en maratonbit, men vi har ikke tatt noen sjanser. . Men i de dype skoger var det bare innsekt og en og annen fastboer som rørte litt på seg. Ingen ting spesielt å se. Og vi (jeg) var lite flink til å stoppe. Men nå er vi på østlandet. Forøvrig første dag med TV siden vi var på Åndalsnes. Vi står i nordenden av noe som kan ha vært en idrettsbane. Åpent mot sør. Så her blir vi i natt i alle fall ...

Har aldri trudd av vi sku klar å kjør norge på tværs i løpet av en dag, men det har vi klart. Vi har vært framme et par tima før hvis vi ikke det hadd vært førr at vi fikk en ufrivillig stopp atme en tunnel men vi koka oss litt vatn og laga oss kaffe. Kjeks hadd vi også.

Vi kjørte videre etterhvert.

Og vi kjørte.

Etter mye og mange kilometer med oppoverbakke va vi etterkvært lei av oppoverbakka og da blei det flatt. Hardangervidda. Mange kilometer med flatt. Ikke et tre. en og anna stein som va stabla opp som en varde. Varda va da før i tia en meter høg eller så. No stabel dem (turistan) 4-5 steina oppå kværandre så har de laga en varde. Jaja kvær sin løst.

Her e bilde fra Hardangervidda med Hardangerjøkeln.

Etter mange kilometer med flatt begynt vi på nedoverbakkan. Eg trur vi kjørt dobbelt så langt nedovrer som oppover, det føltes sånn. Men plutselig va vi kommen ned tel Geilo. Rake veien videre og så sku vi tel Ål. Rake veien videre, og så begynt vi å klatter igjen. Da vi va på vei nedover igjen etter nån førrferdelige fjelloverganga som vi lurt på om GPSn hadd tatt feil av veian men etterkvært så mått vi bærre stol på den. Vi vesst iallfall ikke! Når vi så va på tur ned av Golsfjellet va eg bærre gla at nedoverbakkan gikk nedover.

Litt oppi veian imot Rena fant eg et veiskilt som gikk til Drømmehagen :-)

Iallfall der Tomlingan bor. Bærre se her: :-) :-) :-)